Salina var en gang kjent for kvaliteten på saltproduksjonen, og selve navnet kommer fra det italienske ordet for “saltkvern”. I dag er den nest største av De eoliske øyer elsket av besøkende fra hele verden på grunn av sitt vulkanske landskap. Mange av dem velger å kjøpe fergebilletter til Salina.
Øyas vulkanske opprinnelse er så viktig – og så unik – at Salina også er en del av UNESCOs verdensarvliste. Salina ligger utenfor nordkysten av Sicilia, og allerede før den fikk internasjonal status, var øya beskyttet av Italias naturlover. Det betyr at landskapene du ser når du ankommer i dag, er nesten identiske med dem du så for flere tiår siden.
Til å være en øy på bare 27 kvadratkilometer er Salina svært godt dekket av offentlige fergeruter. De er i drift hele året (hvis været tillater det). Ferryscanner hjelper deg med alle spørsmål du måtte ha om ferger, slik at du enkelt kan sammenligne og bestille fergebilletter til Salina.
Ferger til Selina betjenes av Liberty Lines. Selskapet er velkjent i denne delen av Middelhavet og er et av fergerederiene med den mest moderne og miljøvennlige flåten. Både fotgjengere og passasjerer med motorisert transport er velkomne om bord, hvor de finner komfortable sitteplasser og forfriskninger. Fergene som krysser kanalene mellom øyene i den eoliske øykjeden, har en maksimal rutetid på bare én time og ti minutter. Prisene nedenfor er basert på én voksen passasjer til fots.
Den lengste fergeturen til og fra Salina er overfarten til Alicudi, den vestligste av De eoliske øyer. Det er opptil 11 avganger per uke i hver retning, med gjennomsnittlig mer enn én ankomst og avgang per dag. Prisene starter så lavt som 13 euro og stiger til rundt 40 euro.
Sjøveien til Stromboli er bare fem minutter kortere, med en gjennomsnittlig reisetid på én time og fem minutter. Siden øya er mer kjent, er det opptil 18 avganger i uken mellom Salina og Stromboli, og prisene er de samme som til Alicudi.
Øya Filicudi kan nås fra Salina på bare 40 minutter, og er et mellomstopp på fergeruten til Alicudi. De som er på vei til Alicudi, trenger imidlertid ikke gjøre annet enn å lene seg tilbake, slappe av og nyte utsikten over Filicudi under dokking og avgang.
Det tar bare 25 minutter å nå Panarea, og mange av disse båtene fortsetter videre til Stromboli, som nevnt ovenfor. Det betyr at det i gjennomsnitt er opptil 18 avganger per uke, eller mer enn to per dag. En voksen fotpassasjer kan kjøpe fergebilletter til Salina fra Panarea eller omvendt for så lite som 9 euro. Prisene stiger vanligvis ikke over 35 euro.
Den siste fergeforbindelsen til Salina er faktisk en rute internt på øya. Den forbinder byen Salina, der mange ferger legger til, med Rinella. Mens bosetningen Salina ligger på øyas østkyst, finner man Rinella på sørkysten. Den ti minutter lange fergeforbindelsen gjør at du slipper en lang omvei rundt vulkanene i Salina. Som man kan forvente av en slik rute, går den regelmessig, med 35 avganger i uken i begge retninger. Prisene varierer fra 9-35 euro.
Øya Salina har to havner. Den første er hovedbosetningen som deler øyas navn, og den andre er Rinella. Den første er også kjent som Santa Maria di Salina for å skille den fra selve øya. Santa Maria di Salina regnes som øyas viktigste havn. Rundt havnen bor de fleste av de 3000 fastboende innbyggerne. Det finnes derfor et stort antall spisesteder og overnattingsmuligheter, samt et bilutleiefirma for de som kommer til fots. Santa Maria overvåkes av en av seks utslukte vulkaner.
Rinella er enda mindre, med ferger som legger til ved en enkel betongkai. Det er en strand bare noen få meter unna, og om sommeren finner du også en sesongbasert forfriskningskiosk.
Salina, som av og til kalles den “grønne” Eoliske øy, har historisk sett ikke vært kjent for sine strender. Men det finnes fortsatt mange kyststrekninger der det er mulig å legge fra seg håndkleet og ta seg en dukkert i det varme Middelhavsvannet.
Scario Beach er stort sett den eneste stranden på nordkysten av Salina, og ligger fem minutters gange fra landsbyen Malfa. Scario er nesten like bred som den er lang, og består av småstein som gnis glatt av bølgenes stadige påvirkning. Det er lett å nyte disse, med en strand som skråner svakt ned i det krystallklare vannet.
Rinella Beach ligger innenfor synsvidde av den lille havnen, nesten rett sør for Scario Beach på motsatt side av øya. Den består av grov, svart sand som vitner om øyas vulkanske opprinnelse. Her er det ofte flere lokale fiskebåter enn solbadere, og under bølgene kan man se boblende vulkanske skorsteiner.
Etter å ha dekket den nordlige og sørlige kysten, er det nå på tide at vestkysten står for tur med Pollara Beach. Den vender ut mot den lille holmen Scoglio Faraglione, og man kommer dit via en trapp som er skåret inn i klippene. Det tar omtrent 30 minutter å gå fra landsbyen Pollara, og det er verdt turen, spesielt når solen begynner å synke dramatisk under horisonten.
Det som tiltrekker seg flest besøkende til øya Salina, er det uberørte landskapet dekket av innfødte middelhavsplanter. Blant disse buskene og gressartene som er typiske for regionen, finnes det også noen skjulte perler du ikke vil gå glipp av.
Denne menneskeskapte grotten ligger på vestsiden av øya, selv om inngangen (kanskje med vilje) er nesten umulig å se selv når man står bare et par meter unna. Hvis du kommer deg inn, finner du et nesten 1500 år gammelt tilfluktsrom. Den ble opprettet for at lokalbefolkningen skulle slippe unna trusselen fra sjørøvere som kom på jakt etter menneskebytte.
Landsbyen Malfa er usedvanlig vakker og bør utforskes selv om du ikke er på vei til Scario Beach. Livet fortsetter å dreie seg rundt hovedtorget, der du finner en kirke fra 1700-tallet viet til Sankt Anna. Det finnes også et lite utvandrermuseum, som forteller historien om de mange landsbyboerne som forlot øya for et nytt liv på den andre siden av havet.
I tillegg til de mer avslappede aktivitetene som å oppdage Saracens Cave eller nyte den avslappede stemningen i Malfa, er det mange som drar til Salina på grunn av vandremulighetene.
Brigantino-stien fører turgåere gjennom den utsøkte utsikten over Nerodalen fra landsbyen Lingua. Men du trenger ikke å ha besteget Mount Everest for å følge denne ruten. Ikke bare er det en lett vei når det gjelder vanskelighetsgrad, men det tar heller ikke mye lenger enn en time å fullføre den.
Stien til Fossa della Felci er litt vanskeligere å gå enn Brigantino-stien, og den tar omtrent dobbelt så lang tid. Den ender på den skogkledde toppen av Salinas vulkaner, 968 meter over bruset fra Middelhavet.
For å nå øyas fire hjørner er det mange førstegangsbesøkende som vurderer å ta med seg bil til øya. De kan også leies fra et byrå ved havnen i Santa Maria di Salina. Ulempen er at det kan være vanskelig å finne parkering, og at fjellveiene rundt øya er bekymringsfullt smale for alle som ikke er vant til slike ruter. Øya har også en liten taxiflåte og en busstjeneste, som er gode alternativer. Sammen når de hver eneste bosetning på øya flere ganger om dagen.